
Holografiske
Materiale med et regnbuefarget, psykedelisk utseende
Noen kunstnere lager fine ting. Mari lager portaler. Som den kreative kraften bak The Pine Torch kanaliserer hun morsrollen, fryktløshet og upolert ærlighet inn i kunst som dirrer av liv. Arbeidene hennes lister seg ikke rundt følelser, de stormer rett inn i dem med fakkelen hevet.
Mari er en av de rene sjelene som ikke bare skaper, hun forvandler.


Mari ser på seg selv som en stifinner, en søker og en kreativ mor i alle betydninger av ordet, og hun føder ideer like modig som hun oppdrar barna sine. Å bli forelder, spesielt til tvillinger med særskilte behov, åpnet verden hennes og presset henne til å sette ord på de sidene ved morsrollen de fleste unngår. Den rå sannheten ble kjennetegnet hennes, hjerterytmen i bøkene, orakelkortene og hvert eneste sanselige design hun lager.
Det som skiller Mari fra andre, er måten hun blander kunstnerskap med instinkt på. Hun vokste opp omgitt av kvinner som levde kreativt, og det sanselige, poetiske fundamentet pulserer gjennom arbeidene hennes i dag. Designene hennes føles levende, teksturerte og følelsesladde, som om de bærer på en frekvens bare hun kan stille inn.
I dette intervjuet dykker vi ned i ilden bak den kreative reisen hennes, mørket hun går gjennom, og den sterke, ufiltrerte stemmen som gjør The Pine Torch til hennes helt egen.



StickerApp: Hei, Mari! Vi er så glade for å ha deg som årets første månedens artist i 2026. Fortell litt om deg selv. Hvem er The Pine Torch?
Mari: Tusen takk, dette er gøy! Jeg ser på meg selv som et levende uttrykk for merkevaren min, The Pine Torch, en stifinner og historieforteller som beveger seg mellom mørke og lys. Drømmen min har alltid vært å bli mor, både til barn og til ideer, og å lage kunst som føles levende og ærlig. Morsrollen, spesielt det å oppdra barn med særskilte behov, presset meg til å fortelle de rå sannhetene andre unngår, og til å bygge en sanselig, fargerik verden der barna mine føler seg forstått og trygge.
Mye av den reisen, både det vakre og det vanskelige, lever i arbeidene mine, fra barnebøker med autistiske hovedpersoner til orakelkort inspirert av morsrollens dybder.
StickerApp: Wow, fantastisk! Når og hvordan begynte den kreative reisen din?
Mari: I mors liv. Jeg ble oppdratt av generasjoner med kvinner som levde kunstnerisk, der matlaging, sang og historiefortelling var kjærlighetshandlinger. Den sanselige, poetiske verdenen formet meg. Som pianist, maler og poet har jeg alltid jaget kreativitet som setter alle sansene i sving.
Grafisk design ble broen som hjalp meg å finslipe stemmen min og forsørge familien mens jeg oppdro fire barn. Morsrollen, spesielt med tvillingenes autismediagnose, presset meg til å vokse, være stødig og stole på mitt indre kompass. De lærdommene ble ryggraden i arbeidene mine, blant annet favorittene mine: The Audacity Deck, The Mom Deck og Remember Your Divinity Deck.
StickerApp: Utrolig! Var det et vendepunkt i karrieren din som endret alt?
Mari: Jeg har hatt flere vendepunkter, og de fleste kom av at jeg måtte ta store, skremmende beslutninger raskt. For rundt åtte år siden sa jeg opp kontorjobben og flyttet fra Chicago til Arizona, slik at de nylig diagnostiserte tvillingene mine kunne få bedre hjelp. Jeg forlot alt jeg kjente, levde på et stramt budsjett og var helt avhengig av den nystartede bedriften min. Det spranget brøt meg ut av gamle forventninger og lærte meg å gjøre det barna mine trengte, uansett hva det kostet.
Det som begynte med babybodyer, har vokst til bøker, orakelkort og en kreativ bedrift som har utviklet seg i takt med familien min. Jeg har lagt bak meg mange versjoner av meg selv underveis, og hver slutt har ført med seg sitt eget lille mirakel. Hvis livet har lært meg noe, så er det at når du velger kjærlighet og mot, finner selv det umulige en vei.
StickerApp: Så inspirerende! Hva driver deg som kunstner, og hva er de største inspirasjonskildene dine?
Mari: Bortsett fra barna mine? Frykt. Jeg elsker å følge frykten min, selv om den har tatt meg med til noen rare steder. Kjenner jeg frykten prikke, er jeg sannsynligvis på rett vei. Når alt er mørkt, ikke krøp sammen. Ikke løp. Bruk mørket til å skjerpe de andre sansene. Lytt til raslingen under føttene. Kjenn lukten i lufta. Følg stormen, og løp mot den. Dans i regnet. Ironisk nok har de fleste av fryktene mine i livet gått i oppfyllelse, og det er befriende på en måte, for hemningene mine finnes ikke. Ingenting er skremmende, for det er aldri så viktig som det virker.
Til syvende og sist dør vi alle: Memento mori. Merkevaren min, The Pine Torch, handler om å brøyte vei i mørket, holde en fakkel og lyse opp veien for andre.
StickerApp: Så bra. Hva er ditt aller beste råd til dem som er i starten av den kreative reisen?
Mari: Å, godt spørsmål! Jeg har noen:
Ikke spar på deg selv. Bruk det fine serviset, ta sjansen, si det du vil si. Gi alt du har til arbeidet ditt.
Vær tro mot stemmen din. Trender forsvinner, ekthet treffer.
Brenn broene. Når noe ikke lenger tjener deg, gi slipp på det med stolthet.
Det er lov å ombestemme seg. Vekst gir klarhet.
Feir de små seierne. Frø vokser i mørket.
Rydd rundt deg. Når du rydder omgivelsene, rydder du energien.
Vær nysgjerrig. Prøv ting du ikke er god på, lek, eksperimenter og la kreativiteten overraske deg.
StickerApp: Supre råd! Hvordan vil du beskrive stilen din, og hvilke teknikker liker du best?
Mari: Surrealistisk, makaber, rå, spirituell, mørkt humoristisk og eterisk.
Maling er favorittteknikken min fordi den er så fysisk. Mye av kunsten min er privat, ikke til salgs, og har en helt annen estetikk enn det som er i merkevaren min. Kunsten jeg lager hjemme, er fargerik, abstrakt, teksturert og kaotisk. Jeg har funnet ut at Photoshop hjelper meg å foredle den rå energien til verk som er lettere å ta inn, ved å organisere og avgrense ideene mine. Det lar meg lage ting som kan eksistere digitalt eller som salgbare produkter, i motsetning til frittstående kunst.



StickerApp: Fortell om designet på takkekortet ditt. Hva inspirerte deg?
Mari: Jeg elsker å legge teksturer og mønstre lag på lag. Det esoteriske mønsteret er hovedmønsteret i merkevaren min, og jeg bruker det på emballasje og plastkonvolutter. Baksiden er et nikk til den greske arven min med søylene og den generelle følelsen av å se gjennom virkeligheten og inn i en annen dimensjon.
StickerApp: Herlig! Hvilke klistremerkematerialer liker du best, og hvordan bruker du dem for bedriften og merkevaren din?
Mari: Favoritten min er det holografiske materialet. Det gir dybde uten å ta over, og får designene til å føles spesielle og skinnende! Jeg elsker også noen av de gjennomsiktige klistremerkene til enkelte design. Uansett hvilket kunstverk jeg bruker eller hvilket prosjekt jeg jobber med, vet jeg at StickerApp har riktig look og følelse til å løfte prosjektet til nye høyder.
Jeg bruker dem som en forlengelse av designene mine og orakel- og tarotkortene. De mest populære klistremerkene jeg selger, er fra The Audacity Deck, og det gjør meg kjempeglad å se dem på folks termokopper, planleggere, datamaskiner og så videre. En annen uventet bruk er på røkelsessprayene og auramistene mine. Jeg fikk laget noen ganske rå holografiske etiketter til dem som løfter produktet og fanger akkurat det jeg var ute etter.
StickerApp: Hvorfor velger du StickerApp som klistremerkepartner?
Mari: Først så jeg på muligheten for å lage klistremerkene selv, men vi hadde allerede tre DTG-printere, kruspresser og utallige andre produksjonsverktøy. Å sette bort produksjonen av klistremerkene ble et vendepunkt for bedriften min, der jeg lærte at det var greit å skille kreativitet fra produksjon. Jeg er så involvert i alt i bedriften at det alltid er vanskelig å stole på en produksjonspartner, men jeg elsker stabiliteten, kvaliteten og de kreative valgmulighetene StickerApp tilbyr.
StickerApp: Enig. Hva er målene dine fremover?
Mari: Jeg tror ikke trangen til å skape noen gang forsvinner, den tar bare nye former. Akkurat nå lærer jeg å stole mer og kontrollere mindre. Å flyte med strømmen har endret alt for meg. Jeg har lært å ikke legge langsiktige planer, men se hva som skjer. I stedet for å vente på å «endelig leve livet når …» husker jeg å leve en helt tilfeldig tirsdag, på måter jeg aldri tillot meg selv før. Livet har overrasket meg langt utover mine villeste drømmer. Jeg går bare videre på stien som åpner seg foran meg, og lærer på nytt hvordan jeg kan la ting puste og vokse i sitt eget tempo.
Jeg har noen (hemmelige) prosjekter på gang som blir avduket senere.
Takk for praten, Mari! Vil du følge med på The Pine Torch? Ta turen innom Instagram-kontoen hennes: @thepinetorch, nettsiden hennes, eller Etsy-butikken hennes.
